 |
| Rosa gallica versicolor "Rosa Mundi" - Foto:RandiAa© |
Og noen variasjoner over denne:
 |
| "Rosa Mundi" - Foto:RandiAa© |
Blomsterrik er den, og den prøver å strekke seg over naboene, stauder som blir litt for høye for den.
 |
| "Rosa Mundi" - Foto:RandiAa© |
 |
| "Rosa Mundi" close-up - Foto:RandiAa© |
 |
| "Rosa Mundi" more close-up - Foto:RandiAa© |
Jeg liker alle rosene mine, men noen roser er litt mer spesielle enn andre. Her skal jeg presentere tre av de jeg ser på som litt ekstra spesielle.
Først Rosa Mundi som kommer fra den meget gamle gallica-rosen, denne "stripete" "avløperen" har vært kjent i Europa siden 1500 tallet. Den har blitt stripete, og er en sport ("avløper") til den enda eldre rosa gallica "officinalis". Den opprinnelige r.gallica officinalis er kanskje tidenes mest berømte rose. Den var enormt populær i flere hundrede år - også som kandisert eller tørket, til teer og rosegeleer - den ble holdt for å kurere både det ene og det andre.
Tradisjonen forteller at rosen stammer fra korstogstiden (1239-1241), den ble hentet hjem av kong Theobald I av Navarre til hans slott i Provins nær Paris i 1240. Det sies at han ble så betatt av rosen han fant i Damaskus at han bar den i sin hjelm hele veien hjem. (Mer om han her). Provinsrose og Apotekerrose er den også blitt kalt. Den ble populær i klostre og brukt medisinsk.Og en stripete sport oppstod sånn helt spontant en eller annen gang mellom 1200 og 1600. Dette er den tidligste "stripete" rose vi kjenner til, og kanskje den mest spektakulære - ikke to av rosene er er like, med det samme stripemønster. Den er halvfylt, den blomstrer rikt og så dufter den - men den er engangsblomstrende. På høsten får den runde, røde nyper. Den er sterk mot sykdommer og den er temmelig hardfør - i tillegg har den ikke så mange skarpe torner.
Og navnet? Rosa Mundi, det kommer av noe "urent" altså den har ikke beholdt sin rene opprinnelige farge, rosa Munda betyr "ren rose".
Mange forbinder den også med Henry II sin elskerinne Fair Rosamund, hun ble forvist til et nonnekloster. Dette sies å ha vært gravskriften hennes:
Here lies entombed a worldly rose, not a rose that's pure; she who used to smell so sweet, now smells but not so sweetly
Denne rosen ble forøvrig også en av rosefavorittene til keiserinne Josephine.
Først Rosa Mundi som kommer fra den meget gamle gallica-rosen, denne "stripete" "avløperen" har vært kjent i Europa siden 1500 tallet. Den har blitt stripete, og er en sport ("avløper") til den enda eldre rosa gallica "officinalis". Den opprinnelige r.gallica officinalis er kanskje tidenes mest berømte rose. Den var enormt populær i flere hundrede år - også som kandisert eller tørket, til teer og rosegeleer - den ble holdt for å kurere både det ene og det andre.
Tradisjonen forteller at rosen stammer fra korstogstiden (1239-1241), den ble hentet hjem av kong Theobald I av Navarre til hans slott i Provins nær Paris i 1240. Det sies at han ble så betatt av rosen han fant i Damaskus at han bar den i sin hjelm hele veien hjem. (Mer om han her). Provinsrose og Apotekerrose er den også blitt kalt. Den ble populær i klostre og brukt medisinsk.Og en stripete sport oppstod sånn helt spontant en eller annen gang mellom 1200 og 1600. Dette er den tidligste "stripete" rose vi kjenner til, og kanskje den mest spektakulære - ikke to av rosene er er like, med det samme stripemønster. Den er halvfylt, den blomstrer rikt og så dufter den - men den er engangsblomstrende. På høsten får den runde, røde nyper. Den er sterk mot sykdommer og den er temmelig hardfør - i tillegg har den ikke så mange skarpe torner.
Og navnet? Rosa Mundi, det kommer av noe "urent" altså den har ikke beholdt sin rene opprinnelige farge, rosa Munda betyr "ren rose".
Mange forbinder den også med Henry II sin elskerinne Fair Rosamund, hun ble forvist til et nonnekloster. Dette sies å ha vært gravskriften hennes:
Here lies entombed a worldly rose, not a rose that's pure; she who used to smell so sweet, now smells but not so sweetly
Denne rosen ble forøvrig også en av rosefavorittene til keiserinne Josephine.
Den neste rosen jeg vil omtale har en ganske spesiell betydning for meg, kanskje ikke så pen, men meget kjær. Det er Mamma Gudrun:
 |
| Mamma Gudrun - hybrid tea - Foto:RandiAa© |
 |
| Ghislaine de Féligonde og Mamma Gudrun - Foto:RandiAa© |
Disse rosene er buskete, eller små klatrere, rikt-blomstrende og gjenblomstrende langt utover høsten.
Denne Ghislaine de Féligonde regnes ikke som veldig hardfør - det heter seg at den trives best i varmt klima og med milde vintre. Men heldigvis har den også en tendens til å komme igjen fra roten om den fryser ned. Og denne har jeg greid å overleve siden 1996, vært med på flyttelasset har den også. Foredleren er Eugène Turbat. - Fransk botaniker og politiker. Han viste denne rosen i 1916 på en roseutstilling i Paris. Rosen var oppkalt etter en fransk adelskvinne som sies å ha reddet sin offiser-mann på slagmarken i første verdenskrig. Flott heltedåd, og velfortjent med en rose oppkalt etter seg.
Rosen har mange farge-nyanser, alt etter stadiet den er på, eller hvordan lyset faller på den - blek rosa, hvit-aktig, kremfarget, eller gulig som her - besøk har den fått også:
 |
| Ghislaine de Féligonde og Syrphidae - Foto:RandiAa© |
 |
| Syrphidae - close-up - Foto:RandiAa© |
Some of my roses. Photo:RandiAa©
