mandag 13. august 2012

August - Roseblomstring - Presentasjon av tre rose-favoritter

Rosa gallica versicolor "Rosa Mundi" - Foto:RandiAa©
Og noen variasjoner over denne:
"Rosa Mundi" - Foto:RandiAa©
Blomsterrik er den, og den prøver å strekke seg over naboene, stauder som blir litt for høye for den. 
"Rosa Mundi" - Foto:RandiAa©
"Rosa Mundi" close-up - Foto:RandiAa©
"Rosa Mundi" more close-up - Foto:RandiAa©
Jeg liker alle rosene mine, men noen roser er litt mer spesielle enn andre. Her skal jeg presentere tre av de jeg ser på som litt ekstra spesielle.
Først Rosa Mundi som kommer fra den meget gamle gallica-rosen, denne "stripete" "avløperen" har vært kjent i Europa siden 1500 tallet. Den har blitt stripete, og er en sport ("avløper") til den enda eldre rosa gallica "officinalis". Den opprinnelige r.gallica officinalis er kanskje tidenes mest berømte rose. Den var enormt populær i flere hundrede år - også som kandisert eller tørket, til teer og rosegeleer - den ble holdt for å kurere både det ene og det andre.
Tradisjonen forteller at rosen stammer fra korstogstiden (1239-1241), den ble hentet hjem av kong Theobald I av Navarre til hans slott i Provins  nær Paris i 1240. Det sies at han ble så betatt av rosen han fant i Damaskus at han bar den i sin hjelm hele veien hjem. (Mer om han her). Provinsrose og Apotekerrose er den også blitt kalt. Den ble populær i klostre og brukt medisinsk.Og en stripete sport oppstod sånn helt spontant en eller annen gang mellom 1200 og 1600. Dette er den tidligste "stripete" rose vi kjenner til, og kanskje den mest spektakulære - ikke to av rosene er er like, med det samme stripemønster. Den er halvfylt, den blomstrer rikt og så dufter den  - men den er engangsblomstrende. På høsten får den runde, røde nyper. Den er sterk mot sykdommer og den er temmelig hardfør - i tillegg har den ikke så mange skarpe torner.
Og navnet? Rosa Mundi, det kommer av noe "urent" altså den har ikke beholdt sin rene opprinnelige farge, rosa Munda betyr "ren rose".
Mange forbinder den også med Henry II sin elskerinne Fair Rosamund, hun ble forvist til et nonnekloster. Dette sies å ha vært gravskriften hennes:
Here lies entombed a worldly rose, not a rose that's pure; she who used to smell so sweet, now smells but not so sweetly
Denne rosen ble forøvrig også en av rosefavorittene til keiserinne Josephine.
Den neste rosen jeg vil omtale har en ganske spesiell betydning for meg, kanskje ikke så pen, men meget kjær. Det er Mamma Gudrun:
Mamma Gudrun - hybrid tea - Foto:RandiAa©
Denne rosen er en kuriositet, en norsk fremskaffet tea hybrid rose (stilkrose) som har fått navnet "Mamma Gudrun", rose-eksperten Idar Jansen fra Rogaland "laget" denne i 1996. Jeg fikk tak i den for 10 år siden. Grunnen til at jeg var ivrig etter å skaffe meg denne? Min mor het: Gudrun - og denne rosen - rett utenfor et vindu blomstrende nå -  er et fint minne om henne som døde like før jeg fikk tak i den. Idar har brukt en frøplante av Jacaranda (rød), en hybrid tea rose fra Kordes (1985) og sannsynligvis floribundarosen La Paloma - den er hvit og fra Tantau i 1985. Slik er Mamma Gudrun preget av begge disse rosene, rosa-rød og glimtvis med noe hvitt i seg. Duft har den også - den remonterer (gjenblomstrer) ganske lenge utover høsten. Den sies å være herdig bare til sone 3, men den har alltid greid seg godt hos meg - jeg flyttet den til og med da jeg dro fra den store hagen min. Her er den sammen den neste rosen jeg vil nevne i dag:
Ghislaine de Féligonde og Mamma Gudrun - Foto:RandiAa©
Rosen Ghislaine de Féligonde blir gjerne regnet til rosa moschata hybrida (Moskusroser), denne type roser har sannsynligvis vært dyrket siden antikken. I Tyskland fra ca 1900 begynte man å krysse frem mange interessante roser innen Moschatagruppen. Også den engelske presten Joseph Pemberton fikk fram flere interessante roser her fra 1913 til 1940. (Jeg har hatt flere av hans vakre, gjerne kalt Pembertons Hybrid  Musks.)
Disse rosene er buskete, eller små klatrere, rikt-blomstrende og gjenblomstrende langt utover høsten.
Denne Ghislaine de Féligonde regnes ikke som veldig hardfør - det heter seg at den trives best i varmt klima og med milde vintre. Men heldigvis har den også en tendens til å komme igjen fra roten om den fryser ned. Og denne har jeg greid å overleve  siden 1996, vært med på flyttelasset har den også. Foredleren er  Eugène Turbat. - Fransk botaniker og politiker. Han viste denne rosen i 1916 på en roseutstilling i Paris. Rosen var oppkalt etter en fransk adelskvinne som sies å ha reddet sin offiser-mann på slagmarken i første verdenskrig. Flott heltedåd, og velfortjent med en rose oppkalt etter seg.
Rosen har mange farge-nyanser, alt etter stadiet den er på, eller hvordan lyset faller på den - blek rosa, hvit-aktig, kremfarget, eller gulig som her - besøk har den fått også:

Ghislaine de Féligonde og Syrphidae - Foto:RandiAa©
Syrphidae - close-up - Foto:RandiAa©
 

Some of my roses. Photo:RandiAa©

2 kommentarer:

  1. Nydelige bilder! Jeg hadde aldri hørt om Mamma Gudrun,spennende bekjentskap. Insektbildet er helt knall. Så skarpt! Grattis, Randi!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker for det Gerd....joda, jeg hørte om den like etter den var "laget", og snakket med opphavsmannen på telefon...min roseleverandør på Hurumlandet (forøvrig en Gerd det også) hadde fått materiale fra han og fikk frem noen eksemplarer. Jeg sikret meg en i 2002.

      Slett