En fin og vårlig dag i dag - da passet det med litt sydfrukt til dessert - dagen begynte med tidlig morgentrening på idretts-senteret NTNU, og deretter en rask marka-tur, før OL-på skjermen stod på programmet.
Middagen ble fortært foran TV-skjermen - og denne fine frukten ble altså desserten - spiste den bare naturell. Men jeg synes egentlig denne fine frukten egner seg best i salater, eller til pynt - tynne stjerneskiver som pynt på kake blir dekorativt. Om den er godt moden, er den også god å spise naturell. Den er sprø og saftig - konsistensen ligner litt på ananas, men den er nok mer syrlig på smaken enn den. Som moden er den ganske gul, kanskje med litt brunskjær i kantene. Den er mellom 15 og 20 cm lang og kantete, når man skjærer den på tvers, får man mange fine stjerner - derfor kalles den også stjernefrukt på norsk.
Det er også greit å koke frukten eller bruke den til et friskt og syrlig syltetøy.
Carambola er full av A og C vitaminer
Frukten kommer opprinnelig fra Indonesia, men dyrkes over alt i tropene. Den vokser på treet Averrhoa carambola i familien Averrhoaceae.
Ja, dette var februar på denne tiden i fjor. Nå har jeg "sittet inne" i to måneder. En liten oppdatering når det gjelder ankelbruddet: Jeg blir hentet med taxi to-tre ganger i uken og sykler og trener hos fysioterapeut. Jeg har takket nei til flere venninne-invitasjoner om henting med bil til diverse arrangementer. Jeg har ikke vært ute "on-my-own" enda. Smerter har gjort at jeg nå i 14 dager etter at gipsen ble fjernet, har tatt en smertestillende hver dag, for å orke å gå på foten. Men i går synes jeg vende-punktet begynte å merkes. Smertene har avtatt betraktelig, og hevelsen har gått mye ned. Jeg øver hjemme 10minutter 6 ganger daglig med å gå på stuegulvet, noe uten krykker også. Jeg bruker strikk og presser foten så mye jeg orker med det. Fredag skal jeg ut for første gang til selskap hos nabo-venninne, og da får jeg litt assistanse de 50 meterne jeg må gå.
Og mandag skal jeg komme meg til byen til et hyggelig mimretreff med tidligere kolleger fra den første skolen jeg var på. Så jeg ser nå lysere på tilværelsen...strever litt med å holde vekten oppe...merkelig - gått ned tre kilo og det har jeg ikke "råd til", jeg har vært mer i ro enn tidligere, men faktisk spist mer, tatt meg tid til å lage middag hver dag nå...så det må være muskelsvinn som letter vekten.
Og det eneste jeg kan fotografere for tiden, er ut gjennom glasshusdøren....strålende vær i dag.
I går satt jeg forresten med åpen glasshusdør i 20 minutt i solen. Men ikke så mye vårtegn enda. Her er de tre bildene jeg tok fra dør-vinkelen i dag:
To måneder i sitte-inne-modus, men jeg lider så visst ingen nød. Venner og naboer stikker stadig innom. I dag kom kollega Inga og vi hadde en hyggelig formiddags-prat...ganske ferske dadler hadde hun med seg også. Faktisk, hun hadde glemt at jeg en gang fikk oppskrift på "verdens beste" daddelkake av henne, den har blitt en favoritt-kake som jeg ofte serverer etter en god middag når jeg har gjester. (Interesserte kan gjerne få oppskriften - se til slutt...)
Mye kan sies om den historiske frukten dadler - den er en gammel kulturvekst man gjerne forbinder med ørkenen, den gir masse energi og har en utrolig lang holdbarhetstid. Den er mye brukt i Nord-Afrika, og i India ble den dyrket allerede for 8000 år siden.
Fruktene i daddelpalmen (Phoenix dactylifera) henger i store klaser, litt i skyggen under palmebladene. Utrolig mange i hver klase, faktisk opp til et par tusen.
Daddelpalmer
Daddel-innhøsting
Egentlig er daddel et bær med ett hardt frø. Det sies at et 2000 år gammelt daddel-frø fra Masada nær Dødehavet ble i 2008 det eldste frøet i verden som man har fått til å spire.
Tørkede dadler får man lett kjøpt i Norge, men de er jo bedre når de er myke og ferske da..slik som disse jeg fikk i dag. Nå finnes det heldigvis ferske dadler på markedet, og det er et fast produkt i "de små eksotiske grønnsak-butikkene"… Jeg oppbevarer dadler i kjøleskapet..og de holder seg lenge, vil si hvis jeg ikke bruker de opp raskt da…det skjer vel hyppigst.
Daddel spiser man gjerne rett fra palmen eller som litt søt-snacks hele året, ikke bare til jul. I fruktsalaten passer de også godt - og sammen skinke og oster smaker de ekstra godt.
Tar med oppskriften på Daddel-kake her jeg, da flere har spurt på den - den er virkelig god. Jeg baker ofte to, og fryser eb, for den egner seg godt til frysing:
Her er en fin liten video-snutt om fiken og dadler:
Og da Inga var gått, kom nabo-venninne Bjørg på sitt daglige besøk, i dag hadde hun med seg henting fra biblioteket, fem bøker i lyd og papir - blant annet De magiske tankers år, slik at jeg kan rekke å se litt på den før den kommer i Bokprogrammet:
Jeg skulle bare bort til Tyholt for å fotografere litt mer skoleriving - men så ble disse bærene så fristende. Nå henger det sannelig mye moden Svarthyll-bær (Sambucus nigra) rundt i naturen, og det er kanskje lurt å høste noen for det er et velkjent remedium for forkjølelse. De må kokes da...er nok noe gift i kjernene som rå - den forsvinner ved koking.
Dette skal visst være den første bærsorten man begynte å dyrke i Norge. Vikingene bragte den til landet og etter hvert har fugler hjulpet til med spredning. Blomst og frukt kan brukes, blad og bark inneholder gift. Blomstene kan man bruke til te, fint mot forkjølelse, og bærene skal visst ha virkning mot influensa-viruser. Man får kjøpt Svarthyll-saft og andre Svarthyll-preparater på helsekostbutikker. Det er dyrket frem flere kulturformer av svarthyll, fint billedgalleri hos Rolv Hjelmstad.
Det er svært mange planter som er brukt i medisinen, tar med et par til som jeg passerte i dag. Reinfann - Tanacetum vulgare - har flere bruksområder - skal visst være fin å lage noe sterkt av også. - Og rødkløveren blomstrer over alt, denne var ekstra søt inntil gjerdet:
