Trodde
nesten våren hadde glemt oss i år - det har snødd og snødd i månedsvis -
det er årtier siden vi har hatt slik "gammeldags" vinter. Det begynte
allerede i desember 2017, fortsatte i januar, februar og mars. Endelig i
påsken kom soldagene - men ikke varmegradene, det var rundt 15
minus-grader. I hvert fall om natten. Men nå har vi plutselig hatt
"sommerlige" temperaturer noen dager - og du verden - det smelter og
sildrer over alt. Så fort snøen var borte i bedene mine, skjøt
vårblomstene frem. Og i dag var det et yrende liv av utallige
blomsterfluer (Syrphidae) og humler (Bombus). Her har jeg gjort en liten
"poserings" kavalkade av blomsterfluen som virkelig fylte opp
pollen-sekkene sine:
Blåveis (Hepatica nobilis) og rødveis (Hepatica nobilis Rubra plena) kom også plutselig i rute - de prøver å ta igjen en måneds forsinkelse. Hepatica er latin for lever og navnet er gitt på grunn av de lever-flikede bladene. Planten gikk også for å være urtemedisin for leversykdommer. (Se Rolv Hjelmstad Urteleksikon) Rødveisen min er jeg veldig glad i - Hepatica nobilis 'Rubra Plena' er en dobbel rosa-rød form av nobilis. Denne fikk jeg av min snille, gavmilde hagevenninne Inger Karin i 2003, og hun har den etter sin mor. Den er tidlig og hardfør. Den har vært med på tre flyttinger - tåler det meste, også snøen som kan komme i april.
Her har jeg en spesiell form for blåveis - det er ungarsk blåveis - Hepatica transsilvanica. Den er litt lysere i fargen enn h.nobilis og litt større. Det er blåveis i Estenstadmarka også - her er jeg på en liten foto-tur sammen Linda på blåveis-stedet hennes
Naturdagbok fra året 1906 av Edith Holden er en av mine bokfavoritter. Jeg har skrevet litt om den her i Reading Randi Jeg tar med et par av hennes april-sider som en avslutning her:
Naturdagbok - Edith Holden s.35
Naturdagbok - Edith Holden s.36 - tekst av hakespeare
Da var det tid for en liten hage-inspeksjon igjen - det har faktisk ikke vært noe reportasje fra september-hagen i år - og nå er måneden snart tilbakelagt. I fjor på denne tiden så det slik ut. Her kommer årets "høst-fangst" fra hagen - det ser vel omtrent likt ut med fjor-året. Naturen fascinerer mange, årstidene også - Edith Holden var en interessant dame som var opptatt av naturen, hun fotograferte ikke, men hun tegnet og fortalte. Hun har inspirert meg mye. Hennes Naturdagbok fra året 1906 er en av disse bøkene jeg er spesielt glad i og bruker mye:
Her er litt fra hennes September-sider:
Edith Holden - Naturdagbok s.121
Edith Holden - Naturdagbok s.127-128
(Sjekk Label Naturdagbok for mer) Og hva fant jeg så i blomst på min lille september-inspeksjon i dag, foruten den søte blå-lilla Erigeron på toppen? - Innimellom mye vissent og rufsete, her et lite knippe:
It's August and the roses begin to fade. But they have rejoiced me through the summer this year too - Though Ihavenot somanynow that Iused to have, actually200 differentvarietiesat most. And maybeI'mno longersogood atcaring forthem. Yet they are faithful to me and seem to tell me that they are still here, maybe not so exquisitely beautiful - but fallen beauties also have charm.
Naturdagbok fra 1906 - Edith Holden - s.79-80
Here are some pictures of this year's rose-blooming:
Fading roses, fading summer, autumn is coming, appropriate to be a little sentimental then - "The Rose" with Bette Midler will fit into this setting - (Amanda McBroom is the writer of the lyrics):
"The Rose" Some say love, it is a river That drowns the tender reed. Some say love, it is a razor That leaves your soul to bleed. Some say love, it is a hunger, An endless aching need. I say love, it is a flower, And you its only seed.
It's the heart afraid of breaking That never learns to dance. It's the dream afraid of waking That never takes the chance. It's the one who won't be taken, Who cannot seem to give, And the soul afraid of dyin' That never learns to live.
When the night has been too lonely And the road has been too long, And you think that love is only For the lucky and the strong, Just remember in the winter Far beneath the bitter snows Lies the seed that with the sun's love In the spring Becomes the rose.
Oktober begynner like fantastisk som september sluttet - dette bøter på den dårlige sommeren vi har hatt. Årvisst i oktober er også "Oktober-festen" på Akam Fotoforum. Dette blir den femte i rekken jeg deltar på.Begrensningen i denne foto-utfordringen er å bruke bare ett objektiv i hele måneden, og da ett med en fast brennvidde - jeg har valgt ett av mine favoritt-objektiver: Panasonic Leica DG
Macro-Elmarit 45mm f2.8 En annen begrensning er at bildet skal være "dagferskt" - her kommer en liten samling av dagens "fangst" i hagen - og bildet som ble valgt i dag er disse trofaste "Kyss-meg-over-gjerdet" som strekker seg mot den klare, blå oktober-himmelen. Et vakkert syn og litt symbolsk også - vi strekker oss etter lyset og solen så lenge som mulig utover høsten:
