søndag 2. februar 2020

Litt om ost

Skinke og oster fra Gran Canaria - iPhone foto - Foto:RandiAa©
Oster er favoritt-mat hos meg. Sist jeg var på Gran Canaria (desember 2019) kom det med flere store ostestykker i kofferten - blant annet Manchego som er en mine beste anbefalinger. Manchego har navn etter La Mancha regionen i Spania, hjemtraktene til Don Quijote.
Den finnes i lagret 6, 9 eller 12 måneder (kanskje enda lengre også) - og jeg foretrekker 12 måneders - selv om den er dyrest selvsagt. Men det finnes mange andre som er verd å smake på også - blant annet skimmel-oster. Oster blir aldri gamle og mugne hos meg - jeg serverer gjerne ostefat om noen stikker innom, og dessuten er resten av nær-familien oste-elskere også.

Her kommer litt mer oster.....

Fourme d'Ambert - Foto:RandiAa©
Oster er ikke bare gode på smak - de er fotogene også. Fourme d'Ambert osten er en annen favoritt. Dette er en av Frankrikes eldste oster – den skal stamme fra romertiden, den produseres i Auvergne-regionen – en del av modningsprosessen foregår i huler i to – tre måneder og osten holdes fuktig med litt innsprøyting av hvitvin har jeg hørt.
Skimmel-ost er fellesbetegnelse for en hel rekke mer eller mindre bløte oster - det brukes både ku-, geit- og fåre-melk og modningsprosessen foregår ved hjelp av skimmel - en type muggsopp - og muggen som brukes er helt ufarlig for mennesker. Noen av de mest brukte "skimmel" er  penicillium roqueforti og penicillium candidum. Skimmelen fremmer modningen av osten, og derfor kan en skimmel-ost bli temmelig sterk.

Fourme d'Ambert nært på - Foto:RandiAa©

Noen typer av skimmel-ost

Blåskimmeloster:
Hvitskimmeloster:
Og Rødskimmeloster 
Osten på bildet er Fourme d'Ambert - en av de virkelig store klassikerne blant de franske blå ostene. Osten har navn etter sitt opprinnelses-sted:den lille byen Ambert i det vakre Auvergne området i Midt-Frankrike. Fourme d'Ambert er sylinderformet og ser delikat ut på et ostebord. Oste"skorpen" er gulaktig og knudrete, og den spiser vi ikke. Men den blåskimrete ostemassen er myk og delikat - smaken er mild, og litt nøtte-aktig. Den er vel blant de mildeste blåskimmel-ostene.
Litt søtlig vin er god til denne osten. (Portvin til blå ost)

  • Type: Skimmelost
  • Melk: Kumælk
  • Land: Frankrike
  • Ingredienser: Pasteurisert kumelk, melkesyrekultur, osteløpe, salt, blåskimmelkultur.
  • Næringsinnhold pr. 100 g:
  • Energi: 1480 kJ/350 kcal
  • Protein: 22 g
  • Kulhydrat: 0 g
  • Fett: 30 g
Litt tilbehør - Foto:RandiAa©
Stilton er en engelsk blåmuggost med navn etter landsbyen Stilton i Cambridgeshire. Denne lærte jeg å sette pris på for mange år siden etter opphold i England. 
Metoden for tillaging av denne osten minner om den for cheddar, med den viktige forskjell at forholdene er lagt til rette for innvendig modning med muggsopp av slekten Penicillium. Osten har en gulbrun farge og fuktig overflate. Den formes som en høy sylinder med diameter på 15 cm og lagres 6 måneder i kalde, fuktige kjellere.


Cropwell Bishop meieriet er en liten uavhengig familiedrevet bedrift med opprinnelse helt tilbake til 1847. Den stammer fra det vakre distriktet Vale of Belvoir på grensen til Nottinghamshire og Leicestershire - Ostene er  håndlaget etter metoder som har endret seg lite siden det 17. århundre. Dette er utsøkt "ostearbeid" etter gamle metoder - men meieri-lokalene for ostelagingen er nok langt mer komfortable enn for  noen hundrede år tilbake.
Stilton produseres i to varianter: en meget kjent blåmuggost av samme type som f.eks. Danablu, Gorgonzola og Roquefort og en mindre kjent hvitskimmelost
(En gang følte jeg forresten at en stilton fikk overtaket på meg - jeg hadde oppsporet et sted i England hvor de hadde noen veldig gode, smakfulle stiltons, og selvsagt måtte jeg ha med meg et par i kofferten. Begge ble godt pakket inn, både med papir, plast og håndkle rundt. Jeg ble ganske overrasket over all den lukt de hadde avgitt både til tøy og koffert i løpet av reisen. Ikke nok med det - den ene av dem la jeg i fryser til senere bruk, og utrolig nok - hver gang jeg åpnet fryser-lokket strømmet stilton-lukten ut. Skulle tro jeg hadde fått nok av stilton med dette, men jeg liker fortsatt oste-sorten)
Denne osten min fra Cropwell kan jeg bare vise krukken av, for jeg har ikke "tatt hull på" denne enda. Den har et forseglet vokslag på toppen.

Stilton fra Cropwell Bishop - Foto:RandiAa©
Her var jeg på besøk i en ostefabrikk i Volendam, Nederland - smake fikk jeg også:
Volendam - besøk på ostefabrikk - Foto:RandiAa©
Volendam - besøk på ostefabrikk - Foto:RandiAa©

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar