Tittel: Det nye CubaForfatter: Even Sandvik Underlid
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 367
Forlag: Forl. Manifest
Språk: Norsk Bokmål
ISBN: 9788292866412
Kategori: Reiseskildringer
(Jeg dobbel-blogger denne posten. Den finnes også i Reading Randi - Tanker om bok - og er tatt med her som en innledning til Cuba-reisen i Januar 2013)
Nyttig informasjon:
En klargjørende artikkel av forfatteren i Aftenbladet.
Bakgrunns-stoff fra overgang.no
Den Cubanske befolkning
Cuba-guiden
Wikipedia - Cuba
Fra Forlagets side:
Det nye Cuba - reisefortellinger
"Her er den! Den uunnværlige Cuba-boka for reise- og leselystne.
I Det nye Cuba tas vi med til reggaetonsosialismens land. Vi blir kjent med de regimetro og kritiske stemmene, drikker kraftig svart kaffe med filmregissøren Fernando Pérez, forfatteren Leonardo Padura og Aleida Guevara, datteren til revolusjonsikonet «Che».
Forfatter Even Underlid nyanserer svarthvitt-bildene, og viser fram et komplekst og motsetningsfylt Cuba. En romantisk island in the sun eller et brutalt diktatur? Fra hverdagshistorier til historiske analyser: Det nye Cuba byr på morsomme og bilderike reisefortellinger fra den myteomspunne øya i Karibia."
Mine betraktninger:
Jeg skal ikke ta på meg å gjengi innholdet i disse reisefortellingene, jeg vil bare trekke frem noe av det jeg fant interessant.
Boken inndeles i seks "bolker" - med en spennende liste over "steder" til slutt samt en nyttig litteratur-liste i tillegg:
Forord s.7-9:
Forfatteren avslører at han hadde hatt en romantisk forestilling om en "Island in det Sun", men fikk en endret oppfatning etter hvert av det spennende, komplekse motsetningsfylte Cubanske samfunnet.
Ankomsten s.11-20
Morsomt å ankomme Cuba med forfatteren, til flyplass og sjekk, med etterfølgende innkjøring til Havanna i en gul Renault.
Vi blir introdusert til det myteomspunne landet som hører til Antillene og blir kalt "Den sovende krokodillen" - slik landet tegner seg av lik en krokodille på kartet:
Vi blir minnet om slaveimporten fra Afrika, en viktig arbeidskraft i sukkerproduksjonen som i 1860 utgjorde 1/3 av verdens totale produksjon, og at i dag har det gått sterkt tilbake med "sukker-suksessen", mens tobakk-industrien har holdt koken.
Ikke reklame for utenlandske varer, blir vi også informert om, og at det er mange exil-cubanere som stadig oppsøker sitt hjemland på ferie-besøk.Man undres også litt over den vekt som legges på politikk da alle bygninger og viktige steder er gitt navn med politisk tilknytning. (José Marti International Airport i Havanna)
Revolusjonsplassen med det 142 meter høye monumentet over José Marti blir nevnt.
 |
| Memorial José Marti - Havana |
Den neste delen av Reisefortellinger er: Havanna sentrum (s.23-103)
Her merket jeg meg at man ikke bør spørre etter Papaya om man ønsker å kjøpe det, men heller bruke Fruktabomba, da Papaya er slangord for det kvinnelige kjønnsorgan, da er det kanskje å foretrekke å spørre etter en "bombe"
Og frukt er uten sprøytemidler, de driver utstrakt økologisk. (Kanskje en nødvendighet, da sprøytemidler er dyre.) Og jeg lærte at Tortilla er en omelett, og "Stars&Stripes T-shirt er populære å ha på seg, selv om ikke USA er populært.
Det er forfall over alt, og man trenger ikke ta av seg sko når man besøker folk, men sandaler på diskotek bør man ikke ha på seg. Cubanerne er stort sett blide og sosiale mennesker og de liker alle pastell-farger.
Vi får videre høre at landet går inn i en krise rundt 1990, det har sammenheng med "oppløsningen" av Øst-Europa. Gorbatsjov kom på besøk i 1989 og Castro likte ikke hans Glasnost og kurs-skifte. Castro strammet inn og økonomien kom i fritt fall etter Øst-Europas oppløsning. Det ble nedgangstid, sult og vitamin-mangel. Folk dyrket grønnsakhager på takene for å få et tilskudd til maten, mange giftet seg med utlendinger for å komme bort; andre gikk inn i prostitusjon for å holde fattigdommen borte. Flukten fra Cuba økte - i 1994 var det 75.000 som prøvde ta seg til USA. "Av vodkaen er bare bakrusen igjen"- hører man i den Cubanske "song-writer" Frank Delgados sang. I sammenligning til disse kriseårene hadde Cubanerne levd i sus og dus i Sovjettiden, med lån og støtte fra Storebroren i Øst - med demokratiseringen i Sovjet kom nå nedturen.
Her nevnes grunner til at ikke et regime-skifte kom på Cuba, slik som i Øst-Europa:
Revolusjonen var ganske "ny og ung" der og den hadde tross alt gitt folk mye - Castro var karismatisk og populær (og det var ikke de politiske toppene i Øst-Europeiske land) - Cuba er en øy og lettere å ha kontroll over - Cubanerne sammenlignet seg med fattige latin-Amerikanske land, og da kom de ut ganske "well-off" og følte de hadde grunn til å være fornøyde - mens folkene i Øst-Europa sammenlignet seg med landene i Vest-Europa - og da fant de at de ikke hadde grunn til å være fornøyde.
Vi får vite at Cubanerne kan greie seg på 100 kroner i måneden - "La Libreta" oppviser en lang liste med basisvarer fra staten som de har "krav på", det er et slags rasjonerings-system som gjør at alle kan holde seg over sultgrensen, mye er gratis fra staten - så slik blir Cuba det eneste Latin-Amerikanske landet som er fritt for kronisk underernæring. Når kvoten av rasjoneringsvarer er oppbrukt, kan de også kjøpe tillegg til langt høyere pris; og mange kjøper og selger videre - svartebørs-handelen florerer.
I det politiske liv ser det ut til å fungere noe friere enn i den gamle Sovjet-staten; man trenger ikke være parti-medlem for å bli valgt og det finnes mange opposisjons-grupper. Noen får til og med støtte fra USA. Videre la jeg merke til at mange kunne tjene penger på å leie ut vakre hus som var etterlatt av rike exil-Cubanere.
Mye fjernsyn-titting ser det også ut til at folk er opptatt av, det er billig underholdning og gir grunnlag for sosiale samtaler i etterkant. Men TV-stasjonene ser ut til å være ganske overvåket når det gjelder innhold.
Jeg legger merke til at landet er trygt å ferdes i kanskje uten vestens vold og kriminalitet, folk haiker trygt og hyppig over alt - til og med ambulansene blir det haiket med.
Boken gir også et nyansert bilde av folks tro, her finner vi også et mangfold fra katolisisme, til afrikanske guder, overtro og spiritisme og New Age i skjønn forening. Abakua "bevegelsen" er også vel kjent.
Nytt for meg var det store innslaget av kinesisk innflytelse, årene 1847-1874 var preget av kinesisk jobb-innvandring.
Jeg lærte også at Cuba og Norge har det til felles å satse på gjenvinning av aluminium - Og at overvektige øker tross magert utvalg i butikkene. (43% overvektige)
Vi blir også minnet på den "skammelige" USA-handels-blokaden av landet som har vart i 50 år tross stadige innsigelser fra FN - forfatteren gir en grei utredning rundt dette problemet.Det innrømmes at interne problemer også er en sterk medvirkende årsak til en svak utvikling, lite nye bedrifter og en ineffektiv jordbrukspolitikk. Men her peker forfatteren på et "gode" ved USA's blokade: Den har skapt samhold i landet, en samling mot "en ytre fiende" - Og stort sett ser folk ut til å greie seg rimelig bra. De nyter sitt "nasjonale" spill Domino med iver og alvor, eller lytter til eller utøver reggaeton på et høyt nivå.
Gamlebyen (s.103-179: Her var det spesielt fascinerende å lese om Fidel Castros innflytelse og aktive inngripen i samfunnet, man bør vel imponeres over hans skolepolitikk og utryddelse av analfabetismen.
Vedado (s.179-268): Gir et innblikk i Hippier og hipstere i det alternative Havanna. En glimrende skildring av mennesker forfatteren møter på sin veg og et spennende kulturelt og sosialt myldrende liv.
Den siste delen av boken Guantanamera baklengs (s.269-352) fant jeg spesielt interessant. I sitt møte med Aleida Guevara, datteren til Che Guevara får han denne interessante uttalelsen fra henne (selv om hun ikke "tegner noe gloriøst bilde av landet sitt"): Men hun liker ikke at utlendinger og utenlandske medier forteller cubanerne hva som må gjøres i landet deres.
'De besøker landet en måned eller to, og så har de alt løsningen på alle problemene. Jeg forteller ikke deg hva du skal gjøre i ditt land. I mine øyne er det for eksempel tullete at europeiske land har konger. Hvorfor holde fast på føydalismen, samtidig som dere har en utviklet kapitalisme? Men det er deres valg.' (s.304-305)
Jeg skal ikke her gjenfortelle hele innholdet av denne ganske omfattende reiseskildringen, jeg vil bare konkludere med at alt var egentlig spennende og lærerik lesing.
Før jeg tok fatt på Underlids Reisefortellinger må jeg innrømme at jeg hadde lest noen bøker på forhånd - da mest historiebøker, og i tillegg undervist i historie på videregående nivå om revolusjonen, Cuba-krise, kald krig osv. Men nå gleder jeg meg til å oppleve litt av landet selv - føler faktisk at jeg har fått en fin forsmak på det gjennom Underlids engasjerende og "klartenkte" reisefortellinger fra landet. Boken føles veldig genuin og saklig, politisk nøytral, samtidig som det er spennende og engasjerende lesing - den levendegjør forholdene, man får med seg litt fra fortiden og mye fra nåtiden. Forfatteren setter ting i det rette perspektiv og gir leseren en utvidet forståelse av landet - man føler seg virkelig hensatt i den fascinerende Cubanske verden. Jeg har for så vidt anskaffet flere reise-guider og annen litteratur om landet, men jeg føler at denne boken ga meg noe spesielt - når jeg kommer til Cuba selv, vil det vise seg om jeg evner å se landet gjennom egne øyne og erfaringer - eller om jeg er "forført" av denne fengslende reiseskildringen og ser alt fra dens synsvinkel. Forhåpentlig vis sammen-faller mitt syn på land og folk med det jeg opplever gjennom "Det nye Cuba".
For meg var denne boken så interessant at jeg vurderer den til terningkast: 6
Jeg har ingen egne bilder fra Cuba enda, men foto-venninne Helena har vært der, og jeg fikk lov til å vise noen av hennes spennende bilder derfra:
 |
| Photo:HelenaN© |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar