fredag 28. september 2012

Tesli - En vakker gård - Presthusvegen

Tesli Nedre Presthusvegen 56 - Foto:RandiAa©
Jeg fikk et oppdrag å besøke Tesli igjen i dag - og det var en flott tur i strålende september-vær. Cousin Einar hadde lagt inn et notat på min Facebook Wall, og jeg hadde ikke noe imot hans ønske. 
Notisen fra Einar var følgende:
"Hei Randi
Putter dette rett på FB-siden din selv om det er langt. Det er interessante saker! (Du får eventuelt slette det.)
I 1687 ble Hans Kaas - av min slekt - stiftsamtmann i Throndhjem. Han var gift med Sophie Amalie Bielke, datter av riksadmiral Henrik Bielke, hvis nære familie eide Austrått-borgen ute i fjorden. (Hans Kaas m frue er vel mest kjent som eiere av Elingaard i Østfold gjennom sin d
atter Birgitte Christine Kaas.)
Til sin store indignasjon kunne ikke Hans Kaas innlosjeres med familien i Kongsgården i Throndhjem fordi militæret hadde fått denne som hovedkvarter etter bybrannen i 1681. I 1688 solgte Hans Kaas derfor sin herregård Hastrup i Danmark og kjøpte gården Tesli, pluss noen tilliggende gårder i lia ovenfor Ranheim - like bortenfor der du bor. Her fikk han oppført et hovedhus, anneksbygninger og til og med et kapell. (For noe av pengene som ble til overs kjøpte han i 1694, for 1000 riksdaler, likeså godt også "Froøerne", det kjempemessige øyhavet nordøst for Frøya.)
Hans Kaas måtte januar 1700 dra en tur til København over fjellet fra Throndhjem. Hans assistent døde underveis, og han selv i København.
Inventaret og epitafiene i kapellet på Tesli ble av Sophie Bielke skjenket til Nordli kirke øverst i Namdalen, og er i senere tid overdratt Vitenskapsmuseet i Trondheim. Tesligodset med kapellet ble solgt til den etterfølgende amtmann Iver von Ahnen. Kapellet er revet i ettertid. Men hovedhuset, som altså er fra 1694, står der faktisk den dag i dag om enn noe endret her og der. Sidebygninger/driftsbygninger er visst av nyere dato, bortsett fra en hvelvet kjeller. Gården heter nå Nedre Tesli. Det står en del om dennes historie i bygdeboken for Strinda. Amtmannsvingen ovenfor Ranheim er forresten oppkalt etter Hans Kaas og hans etterfølger. I min jakt på fotos til en presentasjon på www.slektenkaas.com/ har jeg kun funnet et eneste brukbart fargebilde av den gamle hovedbygningen på Nedre Tesli på nettet. Og utrolig nok; bildet er tatt av den eminente fotograf Randi ...! Bildet er imidlertid tatt i november på skrå nedenfra. Det holder for så vidt til slektssiden min, men jeg tenkte at det kanskje var mulig å få til et motiv mer "en face" e.l. og forhåpentlig med litt mer levende natur (blader på trærne osv.) - hvis det fortsatt finnes nå..
Derfor lurte jeg på - hvis du tilfeldigvis skulle ta en av dine "gps-turer" med kamera i den retning, om du klarte å knipse et par bilder til meg?"

Plassert på kartet:

Og her er altså den vakre gården:
På vei ned til Tesli Nedre  - Foto:RandiAa©
Tesli Nedre  - Foto:RandiAa©
Tesli Nedre fra "tun-siden"  - Foto:RandiAa©
Tesli Nedre  - Foto:RandiAa©
Sykkelparkering under foto-oppdraget  - Foto:RandiAa©
I Wiki Strinda står dette om Tesli Nedre:
Tesli Nedre, gnr 19/3 ble i 1803 solgt til senere stortingsmann Ole Olsen Teslien som kom fra Røros. I 1849 solgte han halvparten av Tesli Nedre til dattersønnen Peter Olaus Bjørnsen som var sønn av Bjørn Pedersen på Tesli Øvre. I 1854 ble Peter Olaus Bjørnsen etter bestefarens død også eier av den andre halvdel av Tesli Nedre. Etter hans død ble hans sønn Bjørn Petersen Teslie eier i 1859. Han solgte gården til sin stefar i 1878.
General Armfeldt holdt til på Tesli i 1718
Fra 1887 tilhørte gården Karelius Solberg som var sønn av Erik Solberg på Presthus, og etter han hans enke Augusta Solberg født Gewe. Arvingene Erik, Anna og Inger Solberg solgte i 1915 Jon Forbord fra Skatval.

Og om Tesli Øvre står dette:
Tesli Øvre, gnr 19/4, tidligere Overvik ble solgt til Ole Olsen Tesliens far Ole Mikkelsen Bakken og i 1808 kjøpt tilbake av løytnant Borchgrevink som i 1809 solgte til forvalter O. Nanstad. Fra 1819 tilhørte bruket Ole Olsen Teslien som også eide Tesli Nedre og som i 1830 overlot det til svigersønnen Bjørn Pedersen.
Tesli Øvre ble i 1888 solgt til Kasper J. Alstad, hvis etterslekt fremdeles driver gården som gårdsbruk.


I Trondheim Byleksikon utgave 1996, side 551 finner jeg disse opplysningen (fritt referert):
Navnet Tesli kommer muligens fra plantenavnet tistel, eller av "tistl" som betyr vognstang, eller det kan være et forsvunnet bekkenavn. Det er gårdsnr. 19, Strinda i Presthusvegen (56), beliggende mellom Jakobsli og Overvik. Første gang gården er nevnt er i 1550, tilhørte da domkapitlet. 1647: Gården var krongods, 1683: Gården tilhørte kjøpmann Johan Manzin. Stiftsamtmann Hans Kaas  overtok gården ca 1690. Og fra 1704 tilhørte den stiftsamtmann Iver von Ahnen. Han eide også Overvik (har bilde gule hus), og slo de to gårdene sammen til ett bruk. 1718: Hovedkvarter for general Armfelt under beleiringen av Trondheim. Iver von Ahnens enke, Margrethe Marie Wibe solgte til visepastor Anton Brunbass i 1728, sønnen videre til apoteker Otto Sommer i 1762. 1778: Regiments-kvartermester Johannes Finne var eier, i 1779 var berg-skriver Morten Borchgrevink eier. Hans sønn delte gården i 1803…resten kan leses under Wiki Strinda (ovenfor)
Hovedbygningen på Tesli (Nedre) er oppført av stiftamtmann Hans Kaas i 1693.


Her er noen flere bilder fra dagens utfart:
Ranheim sett fra veien utenfor gården  - Foto:RandiAa©
Utsikt fra veien ved gården  - Foto:RandiAa©
Overvik - nabogården  - Foto:RandiAa©
Litt flere bilder på Flickr:
Tesli og området rundt, a set on Flickr - Photo:RandiAa©
Tesli Nedre Presthusvegen 56Tesli Nedre Presthusvegen 56Tesli Nedre Presthusvegen 56Tesli Nedre Presthusvegen 56Tesli Nedre Presthusvegen 56Tesli Nedre Presthusvegen 56
Tesli Nedre Presthusvegen 56Tesli Nedre Presthusvegen 56Overvik PresthusvegenUtsikt fra Tesli NedreUtløe Tesli Nedre PresthusvegenPresthusvegen mot Tesli Øvre
Utsikt fra Tesli NedreOvervik PresthusvegenUtsikt fra Tesli NedreUtsikt fra Tesli NedreTesli Nedre Presthusvegen 56Tesli Øvre Presthusvegen
Nedre Tesli - JakobsliNed PresthusvegenOvervik, JakobsliØvre Tesli - PresthusvegenLangs PresthusvegenPresthusvegen

tirsdag 25. september 2012

September - En strålende vakker høstdag

ParthenocissusVillvin - Foto:RandiAa©
En utrolig flott høstdag i dag - sykkelen var med på turen til byen. Her er noen av bildene jeg tok meg tid til å ta i byen og på hjemturen - avsluttet med et par bilder på det som fortsatt blomstrer i "hagen".
Passerte et par gamle bygninger som også var en del av min gamle skolevei da jeg gikk på gymnaset:
St.Jørgens Hus - Foto:RandiAa©
Sykkelen ble parkert mens jeg tok bilde av St.Jørgens Hus fra utsiden. Det ligger i St. Jørgensveita og er en humanitær stiftelse som ble opprettet i 1607 av lensherre Bille. Lensherren og rike borgere ga sitt tilskudd og huset fungerte fra 1616 som fattighus for trengende fra borgerstanden - fra 1730-årene skulle beboerne være damer av en viss stand. - fredede bygninger fra 1982. Kong Olav på besøk her i 1956.(Han var forresten kronprins da, han ble ikke konge før i 1957)

St.Jørgens Hus - Foto:RandiAa© 
Like i nærheten ligger Thomas Angells Hus:
Thomas Angells Hus - Foto:RandiAa©
Neste foto-stopp ble ikke før jeg kom et godt stykke opp i Jonsvannsveien og denne fargesprakende Parthenocissus - Villvin - lyste foto-fristende fra bergveggen - trodde først det var Eføy, men fikk et tips om villvin - akkurat hvilken type vet jeg ikke - Vitacea?  Quinquefolia?  Tricuspidata?:
ParthenocissusVillvin - Foto:RandiAa© 
Vel hjemme og tar av meg hjelmen fant jeg denne søte frøkapselen i håret - (hjelmen hadde hengt på sykkelen under et tre mens jeg hadde en avtale i byen) - den hadde en stilk festet på et lite frøblad - men størrelsen her er nok noe misvisende, den var langt mindre enn en liten ert - jeg har blåst den opp en del:
Ørliten frøkapsel - Hvilken? - Foto:RandiAa©
Fotograferingen ble avsluttet hjemme med dette "frøet":
Nype på r.alba "Hurdalsrosen" - Foto:RandiAa©
Lilium speciosum rubrum - Foto:RandiAa©
Lilium speciosum rubrum er gjerne plantet for sin deilige duft og ikke minst fordi den blomstrer så sent på sommeren at andre liljer gjerne er helt ferdig-blomstret da. Kronbladene er bakoverbøyd hvite med skarlagensfargede tegninger.
På norsk kalles den egentlig Praktlilje, men fordi den dyrkes i store mengder i Stavanger-området - for eksport - kaller vi den gjerne Stavangerlilje. Den er langt fra perfekt og vakker nå, den er preget av høsten - men blomstre i sin ufullkommenhet gjør den da enda.

Avsluttet dagens fotografering av denne perfekte, vakre rosen:
Louise Bugnet r.rugosa hybrid - Foto:RandiAa©
Louise Bugnet er en utrolig rose…den blomstrer fra tidlig på sommeren og inn i vinteren. Like vakker nå sent på høsten som da den startet blomstringen. Det er en Rosa rugosa hybrid, fremkommet i Canada ca 1960 hos roseforedleren og forfatteren Georges Bugnet (1879 – 1981). (Opprinnelig franskmann som emigrerte til Canada i 1904). Rosen er oppkalt etter en av døtrene hans, han hadde mange døtre.
En hardfør rose med frisk krydderaktig duft. Knoppene har mye rødt i seg, men den utsprungne rosen er ganske ren hvit.

mandag 24. september 2012

Begivenhetsrike dager i Oslo I - 13.-17.september-2012 - Blikk på kultur

Vilhelm Bjerknes hus - Foto:RandiAa©
En begivenhetsrik utvidet helg fra torsdag til mandag  i Oslo viet kultur - da spesielt litteratur og forskning. Jeg startet på Blindern torsdag ettermiddag - det var her i Vilhelm Bjerknes hus neste dags spennende disputas skulle foregå. Jeg rekognoserte litt på forhånd:

Programmet for dagene var tett og intens; torsdag var viet forberedelser og  sosialt samvær. Fredag var hele dagen viet Cicilies (datter) disputas og festmiddag om kvelden i Litteratur-huset. (Se separat blogg-post). Lørdag gikk den aller første Bokblogger-konferansen av stabelen i Gyldendal forlagshus, med etterfølgende middag om kvelden (Se separat blogg-post) - samtidig ble det tid til noen glimt og deltagelse på Oslo Bokfestival. Søndag var viet familie og barnebarn og besøk på Cinemateket (visningen her var også et ledd i Bokdagene)

Det ble også tid til en ettermiddags kafé-prat med en av mine favoritt-innlesere av lydbøker.
Jeg avsluttet før hjemreise med toget mandag med en lang foto-prat over en kopp kaffe med min hjelpsomme foto-venn i Tigerstaden - og da kofferten var lastet med utallige bøker som jeg hadde fått fra mange forlag på Bokblogger-treffet, var det fint å få hjelp med denne lasten helt til min sitteplass på toget - en kjærkommen avslapping i noen timer med lydbok på øret - turen hjem ble brukt til å fordøye inntrykk og tenke igjennom alt man hadde opplevd - Mine regelmessige turer til Oslo er alltid fylt til randen av begivenheter. 
Medianfiguren (engelen) på Blindern kan stå som symbol på disse kulturdagene:
Medianfiguren - Foto:RandiAa©
Siterer fra UiO sin side:
"Medianfiguren står ved betongveggen mot Matematikkbygningen og Pytagoras' hage. Der har den stått siden midten av 1980-tallet. I hånden holder den en liten Athenefigur. Athene er gjenkjennelig på hjelmen som er skjøvet bak på hodet.
Skulpturen ble bestilt hos Moritz Geiss sinkstøperi i Berlin av arkitekt for universitetsanlegget i sentrum Christian Heinrich Grosch. 25.oktober 1853 var den på plass på toppen av gavlen til Domus Media, derav navnet medianfiguren. Opprinnelig var den bronsert, og Anders Bugge skriver i sin bok om Grosch at ”geniusen var angivelig en avstøpning efter samme modell som var anvendt til de vingede karyatider på Berlinerslottets kuppel, mens Athene var føiet til ved støberiet”. Athene var ikke bare krigsgudinne i antikken, men også gudinne for vitenskap.
I avisene blomstret synsingene om denne ”stive”, ”stygge” og ”upassende” figuren som et vittig hode kalte en ”bevinget jordmor med et nyfødt barn”. Professor i filosofi Marcus Jacob Monrad forsvarte derimot skulpturen som symbol for universitetets egentlige ”Geist”, ”- denne Aand lader sig virkelig forestille som en Victoria, der bærer Intelligentsens Gudinde”. Etter omtrent 50 år ble den likevel tatt ned fra gavlen; motstanden mot figuren var for stor.
Både i form og innhold tilhører skulpturen 1800-tallets klassisisme direkte inspirert som den er, av den greske antikkens idealer. Med sitt høystemte betydningsinnhold fra tiden da universitetet fremdeles var ungt, er den en fascinerende kontrast til Blinderns nøkterne arkitektur.
Av Ulla Uberg
Publisert 25. mai. 2010 11:40 - Sist endret 9. mai. 2012"
 

Det er faktisk mange vakre områder på Blindern, slik som fontene-anlegget på Frederikkeplassen:
Foto:RandiAa©
Referat fra den store disputasdagen kommer

Se også Begivenhetsrike dager i Oslo II - Bokbloggertreff

lørdag 22. september 2012

Det nye Cuba - Reisefortellinger av Even Sandvik Underlid - Reiseforberedelse

Tittel: Det nye Cuba
Forfatter: Even Sandvik Underlid
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 367
Forlag: Forl. Manifest
Språk: Norsk Bokmål
ISBN: 9788292866412
Kategori: Reiseskildringer


(Jeg dobbel-blogger denne posten. Den finnes også i Reading Randi - Tanker om bok - og er tatt med her som en innledning til Cuba-reisen i Januar 2013)
Nyttig informasjon: 
En klargjørende artikkel av forfatteren i Aftenbladet.
Bakgrunns-stoff fra overgang.no
Den Cubanske befolkning
Cuba-guiden
Wikipedia - Cuba

Fra Forlagets side:
Det nye Cuba - reisefortellinger
"Her er den! Den uunnværlige Cuba-boka for reise- og leselystne.
I Det nye Cuba tas vi med til reggaetonsosialismens land. Vi blir kjent med de regimetro og kritiske stemmene, drikker kraftig svart kaffe med filmregissøren Fernando Pérez, forfatteren Leonardo Padura og Aleida Guevara, datteren til revolusjonsikonet «Che».
Forfatter Even Underlid nyanserer svarthvitt-bildene, og viser fram et komplekst og motsetningsfylt Cuba. En romantisk island in the sun eller et brutalt diktatur? Fra hverdagshistorier til historiske analyser: Det nye Cuba byr på morsomme og bilderike reisefortellinger fra den myteomspunne øya i Karibia."


Mine betraktninger:

Jeg skal ikke ta på meg å gjengi innholdet i disse reisefortellingene, jeg vil bare trekke frem noe av det jeg fant interessant.
Boken inndeles i seks "bolker" - med en spennende liste over "steder" til slutt samt en nyttig litteratur-liste i tillegg:



Forord s.7-9:
Forfatteren avslører at han hadde hatt en romantisk forestilling om en "Island in det Sun", men fikk en endret oppfatning etter hvert av det spennende, komplekse motsetningsfylte Cubanske samfunnet.

Ankomsten s.11-20
Morsomt å ankomme Cuba med forfatteren, til flyplass og sjekk, med etterfølgende innkjøring til Havanna i en gul Renault.
Vi blir introdusert til det myteomspunne landet som hører til Antillene og blir kalt "Den sovende krokodillen" - slik landet tegner seg av lik en krokodille på kartet: 


Vi blir minnet om slaveimporten fra Afrika, en viktig arbeidskraft i  sukkerproduksjonen som i 1860 utgjorde 1/3 av verdens totale produksjon, og at i dag har det gått sterkt tilbake med "sukker-suksessen", mens tobakk-industrien har holdt koken.
Ikke reklame for utenlandske varer, blir vi også informert om, og at det er mange exil-cubanere som stadig oppsøker sitt hjemland på ferie-besøk.Man undres også litt over den vekt som legges på politikk da alle bygninger og viktige steder er gitt navn med politisk tilknytning. (José Marti International Airport i Havanna)
Revolusjonsplassen med det 142 meter høye monumentet over José Marti blir nevnt.

Memorial José Marti - Havana

Den neste delen av Reisefortellinger er:
Havanna sentrum (s.23-103)

Her merket jeg meg at man ikke bør spørre etter Papaya om man ønsker å kjøpe det, men heller bruke Fruktabomba, da Papaya er slangord for det kvinnelige kjønnsorgan, da er det kanskje å foretrekke å spørre etter en "bombe"
Og frukt er uten sprøytemidler, de driver utstrakt økologisk. (Kanskje en nødvendighet, da sprøytemidler er dyre.) Og jeg lærte at Tortilla er en omelett, og "Stars&Stripes T-shirt er populære å ha på seg, selv om ikke USA er populært.
Det er forfall over alt, og man trenger ikke ta av seg sko når man besøker folk, men sandaler på diskotek bør man ikke ha på seg. Cubanerne er stort sett blide og sosiale mennesker og de liker alle pastell-farger.

Vi får videre høre at landet går inn i en krise rundt 1990, det har sammenheng med "oppløsningen" av Øst-Europa. Gorbatsjov kom på besøk i 1989 og  Castro likte ikke hans Glasnost og kurs-skifte. Castro strammet inn og økonomien kom i fritt fall etter Øst-Europas oppløsning. Det ble nedgangstid, sult og vitamin-mangel. Folk dyrket grønnsakhager på takene for å få et tilskudd til maten, mange giftet seg med utlendinger for å komme bort; andre gikk inn i prostitusjon for å holde fattigdommen borte. Flukten fra Cuba økte - i 1994 var det 75.000 som prøvde ta seg til USA. "Av vodkaen er bare bakrusen igjen"- hører man i den Cubanske "song-writer" Frank Delgados sang. I sammenligning til disse kriseårene hadde Cubanerne levd i sus og dus i Sovjettiden, med lån og støtte fra Storebroren i Øst - med demokratiseringen i Sovjet kom nå nedturen.
Her nevnes grunner til at ikke et regime-skifte kom på Cuba, slik som i Øst-Europa:
Revolusjonen var ganske "ny og ung" der og den hadde tross alt gitt folk mye - Castro var karismatisk og populær (og det var ikke de politiske toppene i Øst-Europeiske land) - Cuba er en øy og lettere å ha kontroll over - Cubanerne sammenlignet seg med fattige latin-Amerikanske land, og da kom de ut ganske "well-off" og følte de hadde grunn til å være fornøyde - mens folkene i Øst-Europa sammenlignet seg med landene i Vest-Europa - og da fant de at de ikke hadde grunn til å være fornøyde.
Vi får vite at Cubanerne kan greie seg på 100 kroner i måneden - "La Libreta" oppviser en lang liste med basisvarer fra staten som de har "krav på", det er et slags rasjonerings-system som gjør at alle kan holde seg over sultgrensen, mye er gratis fra staten - så slik blir Cuba det eneste Latin-Amerikanske landet som er fritt for kronisk underernæring. Når kvoten av rasjoneringsvarer er oppbrukt, kan de også kjøpe tillegg til langt høyere pris; og mange kjøper og selger videre - svartebørs-handelen florerer.
I det politiske liv ser det ut til å fungere noe friere enn i den gamle Sovjet-staten; man trenger ikke være parti-medlem for å bli valgt og det finnes mange opposisjons-grupper. Noen får til og med støtte fra USA. Videre la jeg merke til at mange kunne tjene penger på å leie ut vakre hus som var etterlatt av rike exil-Cubanere.
Mye fjernsyn-titting ser det også ut til at folk er opptatt av, det er billig underholdning og gir grunnlag for sosiale samtaler i etterkant. Men TV-stasjonene ser ut til å være ganske overvåket når det gjelder innhold.
Jeg legger merke til at landet er trygt å ferdes i kanskje uten vestens vold og kriminalitet, folk haiker trygt og hyppig over alt - til og med ambulansene blir det haiket med.
Boken gir også et nyansert bilde av folks tro, her finner vi også et mangfold fra katolisisme, til afrikanske guder, overtro og spiritisme og New Age i skjønn forening. Abakua "bevegelsen" er også vel kjent.


Nytt for meg var det store innslaget av kinesisk innflytelse, årene 1847-1874 var preget av kinesisk jobb-innvandring.
Jeg lærte også at Cuba og Norge har det til felles å satse på gjenvinning av aluminium - Og at overvektige øker tross magert utvalg i butikkene. (43% overvektige)
Vi blir også minnet på den "skammelige" USA-handels-blokaden av landet som har vart i 50 år tross stadige innsigelser fra FN - forfatteren gir en grei utredning rundt dette problemet.Det innrømmes at interne problemer også er en sterk medvirkende årsak til en svak utvikling, lite nye bedrifter og en ineffektiv jordbrukspolitikk. Men her peker forfatteren på et "gode" ved USA's blokade: Den har skapt samhold i landet, en samling mot "en ytre fiende" - Og stort sett ser folk ut til å greie seg rimelig bra. De nyter sitt "nasjonale" spill Domino med iver og alvor, eller lytter til eller utøver reggaeton på et høyt nivå.

Gamlebyen (s.103-179: Her var det spesielt fascinerende å lese om Fidel Castros innflytelse og aktive inngripen i samfunnet, man bør vel imponeres over hans skolepolitikk og utryddelse av analfabetismen.
Vedado (s.179-268): Gir et innblikk i Hippier og hipstere i det alternative Havanna. En glimrende skildring av mennesker forfatteren møter på sin veg og et spennende kulturelt og sosialt myldrende liv.
Den siste delen av boken Guantanamera baklengs (s.269-352) fant jeg spesielt interessant. I sitt møte med Aleida Guevara, datteren til Che Guevara får han denne interessante uttalelsen fra henne (selv om hun ikke "tegner noe gloriøst bilde av landet sitt"): Men hun liker ikke at utlendinger og utenlandske medier forteller cubanerne hva som må gjøres i landet deres.
'De besøker landet en måned eller to, og så har de alt løsningen på alle problemene. Jeg forteller ikke deg hva du skal gjøre i ditt land. I mine øyne er det for eksempel tullete at europeiske land har konger. Hvorfor holde fast på føydalismen, samtidig som dere har en utviklet kapitalisme? Men det er deres valg.' (s.304-305)

Jeg skal ikke her gjenfortelle hele innholdet av denne ganske omfattende reiseskildringen, jeg vil bare konkludere med at alt var egentlig spennende og lærerik lesing.

Før jeg tok fatt på Underlids Reisefortellinger må jeg innrømme at jeg hadde lest noen bøker på forhånd - da mest  historiebøker, og i tillegg undervist i historie på videregående nivå om revolusjonen, Cuba-krise,  kald krig osv. Men nå gleder jeg meg til å oppleve litt av landet selv - føler faktisk at jeg har fått en fin forsmak på det gjennom Underlids engasjerende og "klartenkte" reisefortellinger fra landet. Boken føles veldig genuin og saklig, politisk nøytral, samtidig som det er spennende og engasjerende lesing - den levendegjør forholdene, man får med seg litt fra fortiden og mye fra nåtiden. Forfatteren setter ting i det rette perspektiv og gir leseren en utvidet forståelse av landet - man føler seg virkelig hensatt i den fascinerende Cubanske verden. Jeg har for så vidt anskaffet flere reise-guider og annen litteratur om landet, men jeg føler at denne boken ga meg noe spesielt - når jeg kommer til Cuba selv, vil det vise seg om jeg evner å se landet gjennom egne øyne og erfaringer - eller om jeg er "forført" av denne fengslende reiseskildringen og ser alt fra dens synsvinkel. Forhåpentlig vis sammen-faller mitt syn på land og folk med det jeg opplever gjennom "Det nye Cuba".
For meg var denne boken så interessant at jeg 
vurderer den til terningkast:
6
Jeg har ingen egne bilder fra Cuba enda, men foto-venninne Helena har vært der, og jeg fikk lov til å vise noen av hennes spennende bilder derfra:
Photo:HelenaN©