Mairegn

Da jeg kom hjem fra en regnvåt sykkeltur i ettermiddag tok jeg en liten runde for å se hvordan vårblomstene nøt det milde mai-regnet. Det har vært ganske tørt en god stund nå, så litt mai-regn er bare velkomment.

På hjemveien hadde jeg passert Voll gård, og der er det hester. Ofte når jeg passerer der i regnvær, tenker jeg på et av mine favoritt-dikt; et dikt som alltid fyller meg med fred og harmoni i sinnet - for å si det slik. Det er skrevet av Astrid Hjertenæs Andersen (1915-1985) og heter:

HESTENE STÅR I REGNET

Når mitt sinn er fylt av drømmer,
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell, som her.

Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt, hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten, full av sødme,
sitrende av fromt begjær..

Slik som hester står i regnet,
lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.

Dess flere ganger man leser dette, dess mer aner man dybden i det. (Vamp har forresten satt melodi til og synger det, vakkert det også)