Før jeg er ferdig med reise-bloggen min om Cuba - kom meldingen om Fidel Castros bortgang - revolusjons-helten og Cubas "landsfader" fra 1959 og i vel 50 år - født 13.08.1926 død 25.11.2016 - da rakk jeg å besøke Cuba før han gikk bort. Cienfuegos er neste stedet vi forflytter oss til, der bor vi på hotell Jagua. Og selvsagt ligger også denne vakre, lille byen ved havet. Navnet sitt har den fra revolusjonshelten Camilo Cienfuegos.
Vi begynte dagen litt "usunt" med besøk på en Cigar fabrikk, men der var det ikke lov å fotografere - så det er bare foto av bygningen og noen Google bilder her:
I Cienfuegos blir man helt bergtatt av den vakre arkitekturen - byen blir gjerne kalt Sydens perle - det er ikke rart byen er satt på UNESCO's Verdensarvliste. Arkitekturen er preget av spansk kolonialisme på 1800-tallet. (Urban Historic Centre of Cienfuegos)
Et lite video-glimt fra byen:
Byen har en lang, bred vakker hovedgate (Prado), og Plaza José Marti er et sentralt samlings-sted, byens teater er også sjarmerende (Teatro Tomas Terry - Cienfuegos) - det er musikkbarer og karibisk stemning over alt - en tur langs sjø-promenaden var også en spesiell opplevelse - mye fargerikt å se der. Noen av mine foto-glimt fra byen:
Jeg vandret også en tur i Sculpture Park, Punta Gorda, Cienfuegos - jeg var helt alene i parken - Det var mange helt spesielle skulpturer der - spesielt la jeg merke til De La Tierra av kunstneren Juan Garcia Cruz. Noen bilder jeg tok der.
Her er noen flere av mine bilder fra Cienfuegos. Neste spennende besøk på reisen ble Trinidad, den fargerike hovedstaden i provinsen Sancti Spíritus. Den har ca 75.000 innbyggere. Den ble grunnlagt av conquistadoren Diego Velázquez de Cuéllar i 1514 - der holder vi til et par dager - bor på Ancon Pininsula hotell rett på stranden - enda et deilig sted på Cuba.
Her er noen flere av bildene mine fra Trinidad - Etter et par dager forlater vi Trinidad og drar mot Sancti Spiritus. Men på veien gjør vi et interessant stopp ved en sukkerplantasje, Her blir vi minnet om det barbariske slaveriet. Vi befinner oss i Valley of the Sugar Mills - Valle de los Ingenios - på sukkerplantasjen Manaca Iznaga med tårnet Manaca Iznaga. i Sugar Mills dalen er det mange spor etter slavetiden - med tidligere 43 sugar mills - Iznaga Observation Tower skal være det høyeste i sukkerregionene på Cuba det er 45 meter høyt, herfra var det godt oppsyn med alt som rørte seg på sukkermarkene. Klokkene i tårnet varslet begynnelsen og slutten på den lange arbeidsdagen - eller de varslet om slaver på flukt eller begynnende opprør - turister kan nyte en flott utsikt fra tårnet i dag - men dets forhistorie er langt fra vakker.
Søndag 20.03.2016 går ferden i retning Cienfuegos - men det er mye på veien vi skal ha med oss denne dagen: besøk på en Romfabrikk, en "idyllisk" nedlagt "sukker-landsby" (Central Australia) som var administrasjons-sete for operasjonene i Grisebukta - og så selve den "beryktede" Playa Giron - Grisebukta.
Her er bevegelsene merket på Cuba-kartet den dagen:
Første stopp på dagens utfart var en rom-"fabrikk". - Alkohol er ikke en stor del av mitt interessefelt, men jeg skjønte jo at jeg måtte gjøre meg litt kjent med "Cuban world-famous Rum":
Cubansk rom har vært populær i USA også, men selvsagt vanskelig å få tak i på grunn av sanksjonene mot landet. Nå gleder mange amerikanere seg over at Obama har lettet noe på restriksjonene. Cubansk rom er i klassisk spansk stil - og har vært kjent fra slutten av 1500-tallet. Drinkene Mojito og Cuba Libre har vel blitt nærmest "verdens-berømte" Mojito - som gjerne betegnes som Cubas nasjonaldrikk - mener mange kan "spores" tilbake til Sir Francis Drake, en drikk som ble kalt El Draque - da Drake seilte inn til Havana med et mannskap liggende nede med dysenteri, brukte han "medisin"-kunster fra indianerne, blandet en drikk med rå rom tilsatt lime og rørsukker og mynte. (Anita likte mynten i hvert fall) Denne dagen gikk ferden videre til et forunderlig sted - Central Australia en "idyllisk" forfallslandsby - preget av nedlagt sukker-fabrikk og administrasjons-setet for Castros operasjoner i Grisebukta. Byen har i dag bare ca 8850 innbyggere. Avca 150-200 "sugar mills" er det bare ca 40 igjen på Cuba. USA hadde Cuba som sin tredje viktigste handels-partner (nest etter England og Tyskland) - Men USA's blokade etter Cuba-krisen gjorde slutt på det. ( Litt historikk om forholdet mellom USA og Cuba.)Nå ligger mange små byer på Cuba som spøkelsesaktige rusthauger - slik som Central Australia, her står fabrikkpipen, postkontor og fabrikk-bygninger og transport-tog og vitner om en annen tid. Central Australia har også en annen spesiell plass i cubansk historie: Castro kom hit i 1961 og gjorde dette til basen for motangrepene mot invasjonen i Grisebukta (Playa Girón). I dag kan vi se veggmalerier fra byens historie - den ble grunnlagt i 1862 rundt en stor sukker-fabrikk. På den monumentale, spøkelses-aktige fabrikk-pipen leses navnet Australia fortsatt - den lille byen fikk navn etter fabrikken - denne og andre sukker-fabrikker har fått navn etter kontinentene. Landsbyen er også kjent for at den var først ute med å gjøre slutt på slave-arbeidet. Her er noen av mine billed-glimt fra Central Australia:
Mens vi var i området, måtte vi jo bare se Grisebukten også - ikke for at det var så mye å se der da, men interessant å ha vært der - et historisk sted, og minneverdig for cubanerne. Det mest iøynefallende var nok plakaten i nærheten. (se bildet på toppen)
Grisebukta har trolig fått navnet på grunn av språklig sammenblanding - på spansk heter bukta Bahía de Cochinos. Når det ble oversatt til engelsk, ble "pig" brukt, men coshino er navn på en sort fisk som det er mye av i bukten. En liten idyllisk bukt som ble verdenskjent etter et invasjonsforsøk 17.april 1961 - ment til å styrte Fidel Castro.
Invasjonen med 1400 eksil-cubanere var støttet og finansiert av USA. Men invasjonen ble en fiasko - USA ga ikke særlig luftstøtte eller ammunisjon da Castro-soldatene kom. De cubanske styrkene beseiret invasjons-soldatene på bare tre dager - på stranden kalt Playa Girón i Grisebukta. Resultatet førte videre til at Castro tillot utplassering av sovjetiske atomstridshoder på Cuba - som takk for støtte derfra under invasjonen. (Noe som igjen førte til den alvorlige Cuba-krisen i 1962) Fidel har senere sagt at han ikke ville beskylde Kennedy for invasjonen siden den var planlagt av regimet før han - av president Dwight D. Eisenhower og visepresident Richard Nixon Vi besøker også det lille museet ”Playa Giron”, som forteller om invasjonen i Grisebukten i 1961. Her var det en del "relikvier" å se, militært utstyr og bilder av mennene som hadde kjempet:
