Raku-keramikk av kunsthåndverker Bjørg Jarstein Skjulsvik - Et samarbeidsprosjekt
 |
Foto:RandiAa©
|
I forbindelse med en utstilling som kunsthåndverker Bjørg Jarstein Skjulsvik skulle ha, fikk jeg et spennende foto-oppdrag i dag: å fotografere noe av hennes fine Raku kunst. Den røffe keramikken tålte godt den betong-klossen vi fant som bakgrunn i nabolaget. Været var noe grått, så iso måtte settes opp noe, og stativ ble brukt. Ser at jeg godt kunne brukt mindre blenderåpning, slik som bildet med de tre koppene har. Men jeg trodde betong-bakgrunnen kunne bli for fremtredende da - noe disse koppene egentlig tålte, ser jeg i etterkant.
Bjørg har sitt verksted på gården Moholt Østre, Strinda, Trondheim.
Raku keramikk - hva er det egentlig?
Pottemakerfamilien Raku i Kyoto startet det hele på slutten av 1500-tallet. Og tradisjonen ble fulgt opp av generasjoner av familien frem til i dag. Denne keramiker-teknikken ble populær i USA i 1960-årene. Prosessen er arbeidskrevende, men resultatet blir flotte, spesielle farger, ofte med kobberglans og med interessante krakeleringer. Teknikken er spennende å bruke for kunstneren, resultatene kan bli overraskende og gjenstandene blir svært egenartede og lar seg ikke lett kopiere. Raku-brenningen innebærer mye røyk og åpne flammer. Koppen løftes ut av ovnen når glasuren smelter ved 800-900°C. Den glødende gjenstanden dekkes til med sagflis. Flisene tar fyr og avgir gasser som gir glasuren spesielle farger. Så må koppen avkjøles raskt med kaldt vann. Spesiell leire brukes for slike store temperatursvingninger, og Raku-keramikken blir ganske porøs.
Den norske kunsthåndverkeren Grete Helland-Hansen Nash lærte teknikken under et opphold, teknikken ble gjennom henne kjent i Norge hvor flere norske keramikere begynte å brenne slik raku-keramikk i 1970-80 årene. Mer opplysning i Wikipedia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar