Ja, dette var februar på denne tiden i fjor. Nå har jeg "sittet inne" i to måneder. En liten oppdatering når det gjelder ankelbruddet: Jeg blir hentet med taxi to-tre ganger i uken og sykler og trener hos fysioterapeut. Jeg har takket nei til flere venninne-invitasjoner om henting med bil til diverse arrangementer. Jeg har ikke vært ute "on-my-own" enda. Smerter har gjort at jeg nå i 14 dager etter at gipsen ble fjernet, har tatt en smertestillende hver dag, for å orke å gå på foten. Men i går synes jeg vende-punktet begynte å merkes. Smertene har avtatt betraktelig, og hevelsen har gått mye ned. Jeg øver hjemme 10minutter 6 ganger daglig med å gå på stuegulvet, noe uten krykker også. Jeg bruker strikk og presser foten så mye jeg orker med det. Fredag skal jeg ut for første gang til selskap hos nabo-venninne, og da får jeg litt assistanse de 50 meterne jeg må gå.
Og mandag skal jeg komme meg til byen til et hyggelig mimretreff med tidligere kolleger fra den første skolen jeg var på. Så jeg ser nå lysere på tilværelsen...strever litt med å holde vekten oppe...merkelig - gått ned tre kilo og det har jeg ikke "råd til", jeg har vært mer i ro enn tidligere, men faktisk spist mer, tatt meg tid til å lage middag hver dag nå...så det må være muskelsvinn som letter vekten.
Og det eneste jeg kan fotografere for tiden, er ut gjennom glasshusdøren....strålende vær i dag.
I går satt jeg forresten med åpen glasshusdør i 20 minutt i solen. Men ikke så mye vårtegn enda. Her er de tre bildene jeg tok fra dør-vinkelen i dag:
To måneder i sitte-inne-modus, men jeg lider så visst ingen nød. Venner og naboer stikker stadig innom. I dag kom kollega Inga og vi hadde en hyggelig formiddags-prat...ganske ferske dadler hadde hun med seg også. Faktisk, hun hadde glemt at jeg en gang fikk oppskrift på "verdens beste" daddelkake av henne, den har blitt en favoritt-kake som jeg ofte serverer etter en god middag når jeg har gjester. (Interesserte kan gjerne få oppskriften - se til slutt...)
Mye kan sies om den historiske frukten dadler - den er en gammel kulturvekst man gjerne forbinder med ørkenen, den gir masse energi og har en utrolig lang holdbarhetstid. Den er mye brukt i Nord-Afrika, og i India ble den dyrket allerede for 8000 år siden.
Fruktene i daddelpalmen (Phoenix dactylifera) henger i store klaser, litt i skyggen under palmebladene. Utrolig mange i hver klase, faktisk opp til et par tusen.
Daddelpalmer
Daddel-innhøsting
Egentlig er daddel et bær med ett hardt frø. Det sies at et 2000 år gammelt daddel-frø fra Masada nær Dødehavet ble i 2008 det eldste frøet i verden som man har fått til å spire.
Tørkede dadler får man lett kjøpt i Norge, men de er jo bedre når de er myke og ferske da..slik som disse jeg fikk i dag. Nå finnes det heldigvis ferske dadler på markedet, og det er et fast produkt i "de små eksotiske grønnsak-butikkene"… Jeg oppbevarer dadler i kjøleskapet..og de holder seg lenge, vil si hvis jeg ikke bruker de opp raskt da…det skjer vel hyppigst.
Daddel spiser man gjerne rett fra palmen eller som litt søt-snacks hele året, ikke bare til jul. I fruktsalaten passer de også godt - og sammen skinke og oster smaker de ekstra godt.
Tar med oppskriften på Daddel-kake her jeg, da flere har spurt på den - den er virkelig god. Jeg baker ofte to, og fryser eb, for den egner seg godt til frysing:
Her er en fin liten video-snutt om fiken og dadler:
Og da Inga var gått, kom nabo-venninne Bjørg på sitt daglige besøk, i dag hadde hun med seg henting fra biblioteket, fem bøker i lyd og papir - blant annet De magiske tankers år, slik at jeg kan rekke å se litt på den før den kommer i Bokprogrammet:
Fargerikt ogpicturesquepå Lademoen - men ikke sikkert det er så morsomt å gå på utedoen i mange kuldegrader. I dag var det et innslag på NRK Midt-nytt (ca.05.35 inn i programmet) om byens siste utedoer. Med innslag fra det blå huset jeg fotograferte på et Akam foto-treff vi hadde sist sommer. Omgivelsene er riktig fargerike og idylliske ja:
Ja, da er jeg rustet for neste jogge-tur på glattisen. Skjønt jeg tviler på det blir denne vinteren...Har jo tenkt på det i flere år. Men nabo-venninne Marit ga meg ideen i går, hun hadde sett på disse; og da Karl kom på besøk for å få iPod-hjelp i dag, fikk jeg hjelp til å komme meg til sports-butikken. Det var første gang ute på 8 uker.....ikke helt problemfritt, men det gikk da. Og skoene med brodder ble kjøpt. Så er de i hvert fall klare.
Asics GEL-Arctic 4 WR er en fulldempet løpesko spesielt godt egnet for vinterføre. DuoMax-kile på innsiden for ekstra stabilitet. Vannavstøtende teflonbelagt overdel. Yttersåle med 9 mm utskiftbare pigger. Detaljer for GEL-Arctic 4 WR: Overdel: syntetisk skinn, mesh Støtdemping: GEL i hæl og forfot Mellomsåle: varmekomprimert EVA (SpEVA), DuoMax, Trusstic Yttersåle: AHAR, 9mm utskiftbare pigger Vekt: 345 gram kr 1 299,00
Fra Aktiv Trening nr. 11, 2010
Her er det løpe-brodder på, men jeg har også et sett med gå-brodder, de er spisse. Det fulgte med en nøkkel til å skru ut og skifte med, og det var meget enkelt å gjøre det.
Så nå er det bare å trene og trene inne, slik at jeg kan frigjøre meg fra krykkene - venstre fot er fortsatt så hoven og vond at jeg ikke kan presse den ned i sko - og jeg må innrømme: for å greie opptreningen min og bruke foten har jeg de fire dagene som er gått etter at jeg fikk av gipsen, tatt en "pain-killer" hver ettermiddag for å holde ut og gå på foten. ( Nå har jeg vel kanskje tatt ca 5 hode-pinetabletter i hele mitt liv, er sterk motstander av slikt - så jeg bevilger meg den "luksus" nå)
Da gleder jeg meg til å ta i bruk de nye løpe-skoene...enten det blir denne eller neste vinter...
