 |
| Arrowroot - Maranta arundinacea - Foto:RandiAa© |
Jeg synes det er spennende med alle mulige urter og røtter og har en god del litteratur om dette. Men denne fant jeg ikke i de bøkene jeg har. Den fikk i hvert fall være med i Oktoberfesten min i år. Jeg finner litt info om den i Wikipedia og ser at Arrowroot, eller Obedient plant (lydighets plante), (Maranta arundinacea) er en ganske stor flerårig urt i slekten Maranta som vokser i regnskogene, tropene. Man finner den også i Florida, og den dyrkes i Vestindia, Australia, Sørøst-Asia og Sør-Afrika. Napoleon skal ha sagt at grunnen til at britene likte Arrowroot var fordi de elsket sine kolonier.
Man skal ikke servere ukjente, uprøvde saker når man har middags-gjester, men denne ble faktisk satt pris på i dag. Jeg hadde den som tilbehør til en gryte med mange ulike grønnsaker og kjøttboller av ublandet malt kjøtt. Denne hadde jeg kokt, og skåret i skiver. Middagsgjesten likte den så godt, at det ble bare en liten skive igjen til meg.....og da selve roten er full av stivelse og ellers nokså smakløs, kan man godt krydre den litt, men min middagsgjest likte faktisk den "smakløse" smaken uten å krydre noe. Jeg skal imidlertid krydre og steke min skive i litt av yndlings-oljen min. Og spise den som en liten snacks. (Det tror jeg blir ekstra godt) - Les resultatet i tillegget til blogg-posten.
Jeg var nøye på å slå bort alt kokevannet, for det skal visst ikke være så bra å bruke. Slik så skivene ut da jeg hadde skåret den opp, og skallet var lett å "flå" av da den var kokt:
 |
| Kokt Arrowroot - Maranta arundinacea - Foto:RandiAa© |
Tillegg: Da har jeg smakt litt "snacks" jeg laget av det som var igjen av Arrowroot'n: Jeg skar den i terninger, litt havsalt på og litt urtekrydder med hvitløk - stekte i min favoritt coconut oil, rask bruning til litt sprø skorpe, rørte inn en skje Royal Blue - blåskimmelost til slutt, ristet brød til - dette smakte godt.
-
